Om Søre Trysil

Den søndre delen av Trysil kommune går under navnet Søre Trysil eller bare Søre. Regionen er kjent for mange små grender med Plassen som knutepunkt. I Plassen er det barnehage, skole, kirke og nærbutikk. Fra Plassen er det ca. 26 km til Trysil sentrum.

Regionen har omkring 160 husstander som i tillegg til Plassen, er fordelt på grendene Vestsjøberget, Skjærberget, Lutnes, Bustad, Galåsen, Langtjernåsen og Landsjøåsen. Noen av husstandene ligger i Elvdalen mellom Plassen og Lutnes på Lileng, Rundfloen og Grønoset. Mange av grendene har en godt bevart bygningshistorikk som setter et solid og sjarmerende særpreg på bomiljøene.

Søre Trysil kjennetegnes av aktive organisasjoner som på ulike arenaer arbeider for å utvikle regionen.

Trysilelva renner gjennom Søre Trysil og krysser riksgrensen til Sverige og blir til Klarälven. Denne sammen med sine tilførselselver og de store skogene gir regionen naturressurser med muligheter for ulike former for friluftsopplevelser, og danner grunnlag for næringsliv.

Merkevaren SØRE - hva ligger i en logo?

Verdiskapning og tilflytting i Søre Trysil og et ønske om en felles identitetsbygging for grenda, er hovedmålene bak Søre Trysil Grendeutvalg sin investering i utvikling av merkevaren og logoen SØRE. Logoen skal forvaltes som et bidrag til å nå denne målsetningen. Logoen kan brukes av grendehus, lag, foreninger, småprodusenter, privatpersoner og bedrifter til å vise deres tilhørighet til Søre Trysil.

SØRE-logoen skal være en tydelig merkevare, og skal representere og assosieres med kvalitet. I tillegg være et samlende element for alt og alle i Søre Trysil.

Logoen er det ”offisielle” merket for grenda Søre Trysil i Trysil kommune.

Les mer om retningslinjer for bruk.

Her finner du profilmanualen for merkevaren SØRE.

Her finner du Søre Trysil

Grendene i Søre Trysil

Hva er ei grend?

Grend eller et grendesamfunn (fra norrønt grend; beslektet med granne, nabo) er en samling med gårder, hus eller hytter. Grend (avledet av granne – grannelag) betegner en gruppe av gårder som ligger mer eller mindre samlet og er skilt fra andre grupper med utmark, skog eller liknende. (Kilde: Wikipedia)

Den grenda som har hatt fast bosetting lengst er Galåsen. Her etablerte finske innvandrere seg rundt 1670. De første årene for Galås -finnene var ei vanskelig tid og de ble forsøkt drevet vekk fra grenda, men når saken kom opp på Trysil tinget så fikk Galåseingene rettigheter til å bosette seg i området.

Foregangsmenn i grenda startet privat bank som senere ble kjøpt opp av Kreditkassen.

Grenda kjennetegnes med at gården ligger samlet med sine tun tett inn til hver andre. Grenda er preget av gammel sjarmerende bebyggelse. Grendas gamle skolehus er i dag forsamlingslokale.

Lengst sør i regionen og kommunen ligger Lutnes.  Grenda ligger ved bredden av Trysilelva, og Luttuåa deler grenda i to.  Der åa møter elva , på en av Trysils fineste plasser, ligger forsamlingshuset Oddheim. Her møtes sør-tryslingen til ulike arrangement, feiringer og festligheter.

På lik linje med Galåsen og Skjærberget er også Lutnes ei finnegrend. Her sørget det rike laksefiske i Sandkilfossen for at finnene bosatte seg nede ved elven, fremfor oppe i bergene.

Hvor riksgrensen mot Sverige gikk da  finnene kom til Lutnes, er noe usikkert. Det finnes kart fra tidlig 1700- tallet som viser at svenskene oppfattet det meste av grenda som svensk.

I kraft av ungdomsrørsla ble det etablert ungdomslag i mange grender i Søre Trysil. Ungdomslaget Samhold består fortsatt som organisasjon og de eier og driver grendelokalet på Oddheim.

Skjærbergsgrenda ligger vest i regionen med utsikt ut over Varådalen. Her var også den første bosettingen av finsk slekt. Finnene i Søre- Trysil ble etter hvert velstående, og fikk avlinger og buskaper som overgikk det Trysil-gårdene hadde.  Dette bidro til en rask integrering av finnene i Trysil.

Grenda har gammel historisk bebyggelse hvor grendevegen snirkler seg både mellom og i gjennom gårdstunene. Det var så stor bosetting her at Skjærberget ble den første grenda i Søre Trysil som etablerte eget skolehus. Skolehuset er nå kommunens eldste og benyttes som forsamlingshus.

Skjærberget ungdomslag ble etablert i 1901 og fungerer fortsatt som en velforening for grenda. Skjærberget Ungdomslag er eier av forsamlingshuset, Varden.

Grenda har opprinnelig blitt brukt av Lutnes-finnene til svedjing og seterbruk. Utover 1800- tallet ble det fast bosetting i grenda. Et spesielt særtrekk ved grenda er all de jordkjellerne som er anlagt der, med hvelvede tak i stein.  Disse rommene kan minne om miniatyrer av katedraler.

Plassen var fra gammel tid et viktig knutepunkt for sør-tryslingene.  Her var det forretningsvirksomhet og ikke minst Trysils første fotoatelier. Plassen var et naturlig valg når det skulle etableres kirkegård med kapell i Søre Trysil. I 1904 brant kapellet dessverre ned, men sør-tryslingene reiste raskt opp en ny, vakker, tømret kirke. Kirken inneholder blant annet vakre blyglassmalerier av bygdas egen kunstner, Bjarne Rundfloen.

I tillegg til kirken holder barnehage, skole, matbutikk og veterinær til i Plassen. Stedet er et viktig knutepunkt for sør-tryslingene.

I Langtjernåsen finner vi vårt eneste aktive gårdsbruk, med kjøttfe-produksjon. Du kan oppleve en av Søre Trysils julehus og Trysil kommunes kulturprisvinner (2019) forfatter Thorbjørn Bakken bor her.

I vest ligger også Vestsjøberget, på høydedraget mellom Varådalen og Trysil-elva.  Det ble fast bosetting i grenda fra 1820 åra, men det har vært seterdrift i Vestsjøberget lenge før det. Historien forteller at det var Audensinga på Sætre som hadde seter her og at det var på bakgrunn i bråk og støy som fulgte med Sætremarten, at de flyttet gardsdrifta opp til setra i Vestsjøberget.

Grenda har en av de største dragestilshusene som ble oppført i Trysil i sin tid.

Landsjøåsen er den største grenda i Søre Trysil. Utgangspunktet for grenda er seterdrift fra Trysil-gårdene.  Grenda fikk rask vekst i antall innbyggere i forbindelse med prosjekt “ny jord” i 1930- åra som førte til at det kom mange nye eiendommer.

Grenda har et stort forsamlingshus, med moderne kjøkkenfasiliteter.  Her foregår det mange kulturaktiviteter.  Landsjøåsen er kjent for å arrangere et av Norges største loppemarkeder.

Trysil Maskin AS, en høyteknologisk bedrift som bygger vegmerkemaskiner, holder til i her. Bedriften er anerkjent for sin kompetanse både nasjonalt og internasjonalt og har kunder over hele verden.

X