Av Snorre Grønnæss, mars 2026
Skogguden Pan blåste seg opp, viste muskler og brølte – STOPP!
Bildet er gjengitt etter tillatelse fra kunstneren, Trond Andersson.
Skogguden Pan har alltid vært jegernes og gjeternes venn. Det sies at han skal ha et voldsomt temperament. Hvis han blir irritert, ser vi hva som kan skje.
Norges forrige ambassadør til Russland, halv sørtrysling med skogfinske gener, Robert Kvile, uttaler: Det er ikke kriger som er den største trusselen mot sikkerheten og stabiliteten i våre samfunn, det er klimautviklingen.
Med dette bakteppet kan det kanskje være på sin plass å løfte blikket og fundere litt på f.eks, hvordan det vil være i Trysil om 50 år? Da vil noen kanskje si at det spiller ingen rolle, for da er ikke vi her. Nei vel, men mange av oss har etterkommere som vi ønsker en god fremtid.
Et eksempel: For 50 år siden, i 1975 fylte jeg 30 og bodde på Nordmøre. Det året fisket jeg 50 laks i ei smålakselv i Surnadal innen utgangen av juni.
50 år senere, i 2025 vurderte man det dit hen at fiskebestanden i denne elva kunne tåle et uttak på 2 laks per fisker i løpet av hele sesongen. Denne utviklingen hadde jeg aldri sett for meg i 1975. Årsak: Klimautvikling og lakselus fra oppdrettsnæringen.
Eksemplet er ikke direkte overførbart til Trysil, men viser at naturinngrep over tid kan få helt uforutsette konsekvenser.
Vi vet noe om fremtiden. Det foreligger så langt ingen internasjonale avtaler om å redusere produksjon og bruk av fossilt brensel.
Det settes stadig vekk nye varmerekorder rundt omkring i verden og naturkatastrofer som følge av ekstremvær rapporteres stadig oftere.
Hos oss vil været fortsatt variere fra år til år, men tendensen er tydelig. Vinteren blir kortere og varmere. Det blir mer nedbør og perioder med sterkere vind. Denne utviklingen kan faktisk akselerere hvis polhavet blir isfritt og tundraen tiner.
Regjeringen har et mål om å utvikle mer såkalt grønn eller ren kraft for å møte det man mener er fremtidig kraftbehov. Det siktes til vann- og vindkraft. Denne type menneskeskapt grønn eller ren kraft finnes ikke. Det er alltid naturødeleggelser ved kraftutbygging og utvinning. Man kunne like gjerne kalle denne kraften for ”naturskadeenergi”.
For å møte den negative klimautviklingen trengs mest mulig SKOG OG GRØNN NATUR FOR KARBONFANGST.
Vår gamle moder jord viser influensasymptomer ved feber, voldsomme svettetokter og kraftige hosteanfall. Man kurerer ikke en sykdom ved å påføre pasienten enda flere skader (vindmøller). Tukler man med naturen, vil planeten alltid straffe oss på en eller annen måte et eller annet sted.
Datasentre og utenlandske aksjeselskap står i kø for å etablere seg i Norge. Årsak: Tilgang på nok og billig elektrisk kraft. Men, hvor mange datasentre trenger vi egentlig her i landet? Uansett,- utenlandske aksjeselskap kan like gjerne døpes om til ”naturprofitører”. De plasserer sugerøret ned i norsk natur og suger verdiene ut av landet. Målet er flest mulig grønne sedler på bunnlinja. Det kan nevnes at Norge også har svin på/i utenlandske skoger.
Det er turbulente tider ute i verden. Norge er involvert i krig mot Russland på Ukrainas side. Vi er allerede utsatt for sabotasje på forskjellig måter uten at PST eller myndighetene har ønsket å si så mye om akkurat dette. Alle kraftverk er prioriterte terrormål i en krisetid. Vindkraftverk er intet unntak, bare så det er nevnt.
Kommunestyret i Trysil har bestemt at de ønsker konsekvensutredning. Hverken konsekvens- utredning eller eiendomstaksering er eksakt vitenskap. Man kan til en viss grad styre resultatet dit en vil alt etter hvem man velger til å utføre utredningen, Hvis det er Eidsiva/Hafslund som skal velge utredere, er det grunn til å være på vakt. Vi har hørt om bukken og havresekken. Utbyggeren vil utvikle et produkt som skal selges videre for selvfølgelig å tjene penger. Dette betyr at utbyggeren også er selger. Mange har erfart at hvis man stoler blindt på en selger, kan man ha gjort noe dumt.
Hvis man ser på kart som viser planlagte vindkraftverk i Innlandet, kan det virke som om utbyggeren går spesifikt etter kommuner med svak økonomi. Er dette en tilfeldighet?
Vindmølleparker i skoglandskap kan være i strid med EU’s avskogningsforordning. Vi er ikke EU- medlem, men selger i perioder strøm til EU-land. Tolkning av EU’s regelverk og forordninger er advokatmat på høyt plan.
Vindkraftkollaps i Sverige. Sitat: ”En grundig gjennomgang av nesten 3 000 svenske vindkraftverk fra 2017 til 2023, utført av Affärsvärlden, avdekker en dyster virkelighet. I gjennomsnitt har to av tre vindkraftverk tapt penger hvert eneste år, med et samlet tap på svimlende 18 milliarder svenske kroner i perioden”. Kilde:: https://firstfondene.no/svensk-vindkraftkollaps-ga-statkraft-milliardtap/
Turister som ankommer Scandinavian Mountains Airport vil kunne bli ønsket velkommen av vinkende armer fra vindmøller i Borveggen. Var det dette de reisende så for seg da bestilte tur til villmarken Scandinavian Mountains? Anleggene i Borveggen og Granåsen vil også bli godt synlige fra Trysilfjellet.
Det å bremse den negative klimautviklingen er like enkelt som den er vanskelig. Vi i den rike delen av verden må redusere vårt overforbruk, ikke bare på fossilt brensel, men på mange varer og tjenester.
Det hadde vel ikke vært feil med holdningsendring i retning mer moderasjon, nøysomhet og måtehold. Kanskje flere av oss til og med ville bli lykkeligere hvis vi satte livet i et lavere gear. Vi i Norge kan ikke løse klimakrisen alene, men vi trenger ikke gjøre vondt verre. Men,… hvilke partier vil/tør gå til valg med innstramninger som valgspråk?
Vi har gjort, og kan forsatt gjøre mye som våre etterkommere vil kunne bebreide oss for, men en ting er jeg sikker på. Vi vil ikke bli kritisert for å ha tatt vare på vårt arvesølv: Naturen.
Vi har i dag kraftoverskudd i Norge. For at det skal vedvare uten fortsatt naturødeleggelse, trenger vi politikere både sentralt og lokalt som kan og tør si nei.
Litt filosofering med varierende relevans til vindkraftdebatten, men….
En ond sirkel: Man raserer natur for å få kraft til å ødelegge enda mer natur.
Alt skal vokse. Det skal bli mer og større. Hvem får voksesmertene? Våre etterkommere.
I nyttårstaler har vi hørt utrykket: Tenke globalt, handle lokalt. Her tenker man vel ikke bare på å bruke nærbutikken?
I Norge og mange andre land: De rike blir rikere og ulikhetene øker. Bærekraftig politikk?
Vi ser en gryende konkursbølge skylle inn over landet. Kan det være at noen, både politikere og bedriftsledere, har vært fartsblinde?
Vi må verne om skogen, – ikke bare i Amazonas.
Å ødelegge naturen, som vi alle til sjuende og sist er helt avhengige av, er i realiteten selvskading.
Kanskje man burde vurdere å skifte kanal fra lavfrekvent vindmøllemusikk over til (ora)thorium…?
Tiden går, – men hvor går den? Eller kanskje den ikke går, men kommer? Tiden er nå, – til ettertanke.
Vindmølleparker legger beslag på store areal, skaper mistrivsel, konflikter og ubalanse i klima og naturmiljø. Det genereres bare få arbeidsplasser. Et nedbygd og ødelagt naturområde er egentlig uerstattelig.
Med henblikk på ovenstående, samt problemstillinger belyst i diverse leserinnlegg, artikler og debatter, blir konklusjonen følgende:
Usikkerheten og ulempene ved vindkraftutbygging er betydelig større enn verdien av noen kortsiktige vederlagskroner (naturskadepenger)
På midten av 1600 tallet kom de første finneinnvandrerne til Søre Trysil. Noen av dem bosatte seg i nærheten av Borveggen og Granåsen. Skulle det dukke opp vindmøller her, ser jeg for meg at de kryper opp igjen fra sine graver og utbryter i unisont kor: SATAN PERKELE